Kutani ware

Kutani-porselen er kjent for sin fargerike overglasurdekorasjon, ofte med detaljerte landskap, fugler og blomstermotiver i rødt, grønt, gult, lilla og blått, forsterket med gull. Byggende på den dristige estetikken til Ko-Kutani, oppnådde senere Kutani-stiler bemerkelsesverdig raffinement, og balanserte dekorativ luksus med teknisk mesterskap.

Oversikt

Kutani-porselen (九谷焼, Kutani-yaki) er en stil av japansk porselen kjent for sine dristige design, livlige farger og forseggjorte dekorative teknikker. Kutani-porselen, som oppsto på 1600-tallet i Kaga-området (dagens Ishikawa-prefektur), er kjent for sine livlige overglasur-emaljer og dynamiske motiver, alt fra tradisjonelle japanske temaer til fantasifulle og uttrykksfulle mønstre.

Historie

Opprinnelse på 1600-tallet

Kutani-varers historie begynner i 1655, da porselensproduksjonen startet i Kutani-landsbyen under beskyttelse av Maeda Toshiharu, føydalherren til Daishōji-grenen av Maeda-klanen. Håndverkere ble sendt til Arita, fødestedet til japansk porselen, for å lære keramikkteknikker. Ved å bruke lokalt hentet kaolinleire etablerte de ovner i Kutani, og produserte det som senere ble kjent som Ko-Kutani (Gamle Kutani).

Ko-Kutani-varer var preget av sterke, fargerike design ved bruk av Gosai (五彩, fem farger)-paletten: grønn, blå, gul, lilla og rød. Disse tidlige varene inneholdt ofte dristige penseldrag, landskap, fugler, blomster og scener fra klassisk litteratur.

Nedgang og gjenoppliving

Rundt begynnelsen av 1700-tallet opphørte produksjonen på mystisk vis, muligens på grunn av økonomiske eller politiske faktorer, eller uttømming av ressurser. Dette skapte et gap i Kutani-produksjonen som varte i nesten et århundre.

På 1800-tallet opplevde Kutani-varer en gjenoppliving, spesielt under Bunsei-tiden (1818–1830), da nye ovner dukket opp i Kaga-regionen. Gjenopplivingsperioden så utviklingen av forskjellige dekorative stiler, påvirket av både japanske tradisjoner og vestlig smak, etter hvert som Japan åpnet for utenrikshandel.

Meiji-perioden og eksportæraen

I løpet av Meiji-perioden (1868–1912) ble Kutani-varer et betydelig eksportprodukt. Stilene utviklet seg til å inkludere gulldetaljer og vestlig-inspirerte motiver, som rettet seg mot utenlandske markeder. Denne epoken ga opphav til noen av de mest intrikate og overdådige designene i Kutanis historie.

Stiler og teknikker

Ko-Kutani-stil

Den opprinnelige Ko-Kutani-stilen brukte dristige mønstre og en livlig femfarget palett, ofte mot mørkegrønn eller gul bakgrunn. Motivene inkluderte natur, dyr, landskap og scener fra litteraturen.

Revival-stiler

Etter 1800-tallets vekkelse dukket det opp flere forskjellige stiler:

• Mokubei-stil – Påvirket av kinesisk blekkmaling, med dempede farger og poetiske temaer.

• Yoshidaya-stil – Fremhevet grønt, blått og gult, unngår rødt, med tette mønstre og gjentatte motiver.

• Eiraku-stil – Kjent for rød bunn med intrikat gulldekorasjon.

• Shoza-stil – Kombinerte ulike stiler, med rikelig bruk av gull med flerfarget emaljeoverglasur.

Dekorative trekk

• Overglasur-emaljer – Påføres etter første brenning, noe som gir intense, blanke farger.

• Gullutsmykning – Spesielt vanlig i senere Kutani-varer, ofte brukt til å lage overdådige design.

• Håndmaling – Hvert stykke er omhyggelig malt av håndverkere, noe som gjør hvert element unikt.

Moderne produksjon

Kutani-varer fortsetter å bli produsert i Ishikawa prefektur, og blander tradisjonelle teknikker med moderne designfølelse. Samtidshåndverkere lager både funksjonelt servise og dekorative gjenstander, samtidig som de bevarer arven fra håndmaling og overglasur-emaljering. Kutani-varer er fortsatt et symbol på japansk håndverk og er høyt verdsatt av samlere over hele verden.

Kulturell betydning

Kutani-varer er anerkjent som et viktig tradisjonelt håndverk i Japan. Det representerer fusjonen av kunstnerisk uttrykk og funksjonell design, og legemliggjør regional stolthet og århundrer med keramisk ekspertise.

Referanser

1. Byrået for kulturelle anliggender, Japans regjering – Tradisjonelle håndverksprodukter
2. Turismeressurser i Ishikawa prefektur
3. Arkiv for japansk keramikkhistorie