Ko-Imari

Ko-Imari-porselen, det tidligste Imari-porselenet, er kjent for sin livlige overglasurdekorasjon i rødt, blått og gull på en ren hvit kropp. Denne keramikken ble produsert i Arita og eksportert gjennom havnen i Imari, og ble høyt verdsatt i Europa, beundret for sine overdådige mønstre og strålende farger.

Ko-Imari (bokstavelig talt Gammel Imari) refererer til den tidligste og mest ikoniske stilen innen japansk Imari-porselen, produsert hovedsakelig i løpet av 1600-tallet. Dette porselenet ble laget i byen Arita og eksportert fra den nærliggende havnen Imari, som ga porselenet navnet sitt. Ko-Imari er spesielt kjent for sin dynamiske dekorative stil og historiske betydning i tidlig global porselenshandel.

Historisk bakgrunn

Ko-Imari-porselen dukket opp tidlig i Edo-perioden, rundt 1640-tallet, etter oppdagelsen av porselensleire i Arita-regionen. Lokale japanske keramikere, opprinnelig påvirket av kinesisk blå-hvitt porselen, begynte å utvikle sin egen stilistiske identitet. Etter hvert som Kinas porselenseksport gikk ned på grunn av Ming-dynastiets fall, begynte japansk porselen å fylle hullet i internasjonale markeder, spesielt gjennom handel med det nederlandske Øst-India-selskapet.

Viktige trekk

De særegne egenskapene til Ko-Imari inkluderer:

• Dristige og fargerike design, vanligvis en kombinasjon av koboltblå underglasur med overglasur-emaljer i rødt, grønt og gull.
• Tett og symmetrisk dekorasjon som dekker nesten hele overflaten, ofte beskrevet som rikt utsmykket eller til og med overdådig.
• Motiver som krysantemum, peoner, fønikser, drager og stiliserte bølger eller skyer.
• Tykk porselenskropp sammenlignet med senere, mer raffinerte stykker.

Ko-Imari-varer var ikke utelukkende ment for husholdningsbruk. Mange stykker ble skreddersydd for å passe europeisk smak, som inkluderte store tallerkener, vaser og pynt til utstilling.

Eksport og europeisk mottakelse

Ko-Imari-porselen ble eksportert i store mengder gjennom hele 1600- og begynnelsen av 1700-tallet. Det ble en moteriktig luksusvare blant europeiske eliter. I palasser og aristokratiske hjem over hele Europa prydet Ko-Imari-porselen peishyller, skap og bord. Europeiske porselensprodusenter, spesielt i Meissen og Chantilly, begynte å produsere sine egne versjoner inspirert av Ko-Imari-design.

Evolusjon og overgang

Ved begynnelsen av 1700-tallet begynte stilen til Imari-porselen å utvikle seg. Japanske keramikere utviklet mer raffinerte teknikker, og nye stiler som Nabeshima-porselen dukket opp, med fokus på eleganse og tilbakeholdenhet. Begrepet Ko-Imari brukes nå for å spesifikt skille disse tidlige eksporterte verkene fra senere innenlandske eller gjenopplivede gjenstander.

Arv

Ko-Imari er fortsatt høyt verdsatt av samlere og museer over hele verden. Det regnes som et symbol på Japans tidlige bidrag til global keramikk og et mesterverk av håndverk fra Edo-perioden. De livlige designene og tekniske prestasjonene til Ko-Imari fortsetter å inspirere både tradisjonelle og moderne japanske keramikkkunstnere.

Forhold til Imari-varer

Selv om alt Ko-Imari-varer er en del av den bredere kategorien Imari-varer, regnes ikke alt Imari-varer som Ko-Imari. Skillet ligger først og fremst i alder, stil og formål. Ko-Imari refererer spesifikt til den tidligste perioden, preget av sin dynamiske energi, eksportorientering og rikt dekorerte overflater.