Export Satsuma

Fil:Export Satsuma.jpg

Export Satsuma-varer, kjent for sin fine krakelerte glasur og overdådige overglasurdekorasjon i gull og polykrome emaljer, ble hovedsakelig laget for vestlige markeder. Intrikate scener av figurer, landskap og blomstermotiver eksemplifiserer den omhyggelige kunsten og den overdådige stilen som gjorde disse keramikkene til verdifulle samleobjekter over hele verden.

Export Satsuma refererer til en stil av japansk leirgods produsert hovedsakelig i Satsuma-området (dagens Kagoshima-prefektur) og andre keramiske sentre i Japan på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, spesielt for utenlandske markeder. Karakterisert av forseggjort dekorasjon, forgylling og intrikate figurscener, ble Export Satsuma svært ettertraktet i Europa, Nord-Amerika og utover, spesielt i løpet av Meiji-perioden (1868–1912).

Historie

Satsuma-kartonger oppsto tidlig på 1600-tallet, introdusert til Japan av koreanske keramikere som ble brakt over under de japanske invasjonene av Korea (1592–1598). Tidlige gjenstander var enkle, varme toner av steintøy med subtile glasurer.

Med Japans åpning mot vesten på midten av 1800-tallet, tilpasset keramikerne teknikkene sine for å appellere til utenlandsk smak. Dette ga opphav til Eksport-Satsuma, en mer utsmykket stil produsert i store mengder for internasjonale utstillinger, diplomatiske gaver og kommersiell eksport.

Viktige historiske punkter

• 1867 – Satsuma-kartonger dukket opp i Europa på den internasjonale utstillingen i Paris, noe som vekket utenlandsk interesse.

• 1873–1900 – Toppproduksjon for eksportmarkeder, sammenfallende med Japans deltakelse i flere verdensmesser.
• Sen Meiji-periode – Produksjonen spredte seg utover Satsuma til Kyoto, Osaka og Yokohama, noe som førte til variasjoner i stil og kvalitet.

Kjennetegn

Eksport Satsuma-stykker er generelt gjenkjent av:

• Kropp: Kremete, elfenbensfarget steintøy med en fin krakelert glasur (kan-nyū).
• Dekorasjon: Tette, fargerike overglasur-emaljer kombinert med overdådig forgylling.
• Temaer: Landskap, hofflige scener, buddhistiske guddommer og motiver fra hverdagslivet.
• Tekstur: Rikt, hevet emaljearbeid (moriage) i visse eksemplarer av høy kvalitet.

Typiske dekorative elementer

• Brokademønstre inspirert av tekstiler.
• Mytologiske figurer som Kannon, Jizō eller Shōki.

• Naturscener med kirsebærblomster, peoner eller krysantemum.
• Historiske episoder fra japansk litteratur eller folklore.

Store produksjonssentre

Kyoto

• Kjent for fine detaljer, delikat penselføring og elegant forgylling.
• Verksteder som Kinkōzan og Yabu Meizan fikk internasjonal berømmelse.

Yokohama

• Spesialiserte seg på store, slående utstillingsgjenstander for vestlige samlere.
• Brukte ofte lyse farger og kraftigere forgylling.

Osaka og Kobe

• Produserte både varer av høy kvalitet og massemarkedsvarer.
• Mange varer ble eksportert gjennom disse travle havnebyene.

Merker og signaturer

Eksport av Satsuma-gjenstander har ofte merker på bunnen, vanligvis i gull over rødt. Vanlige elementer inkluderer:

• Emblemet «Sirkel med kors til Shimazu-klanen (herskerne av Satsuma).
• Kanji-inskripsjoner som navngir keramikeren eller verkstedet.
• Fraser som «Dai Nippon' (Stor-Japan), som understreker nasjonal stolthet.

Samlerbarhet og moderne oppfatning

Mens masseproduksjon førte til varierende kvalitetsnivåer, er Export Satsuma fortsatt svært samleverdig. De fineste verkene verdsettes for:

• Ekstraordinære miniatyrmaleriferdigheter.
• Komplekse narrative scener.
• Utmerket stand med minimalt forgyllingstap.

Faktorer som påvirker verdien

• Kunstnerens omdømme (f.eks. Yabu Meizan, Namikawa Yasuyuki).
• Detaljnivå og malepresisjon.
• Størrelse og unikhet i form.
• Tilstand på emaljer og forgylling.

Viktige eksempler

• Vaser for utstilling i europeiske salonger.
• Teserviser som kombinerer japanske motiver med vestlige former.
• Figurer som avbilder guder, samurai eller geishaer.
• Plaketter og fat designet for veggmontering.

Arv

Eksport Satsuma er både et produkt av Japans tilpasning til global handel og et uttrykk for tradisjonelt håndverk formet av vestlig smak. I dag fungerer den som et vitnesbyrd om den kulturelle utvekslingen i Meiji-tiden, og balanserer innenlandske kunstneriske tradisjoner med internasjonale markedskrav.

Referanser

1. Impey, Oliver. Japansk eksport Satsuma, 1867–1914. London: British Museum Press, 2002.
2. Ayers, John. Kunsten å lage japansk porselen. London: Sotheby's Publications, 1982.
3. Cortazzi, Hugh. Japan og den viktorianske verden. London: Routledge, 2013.
4. Gisela Jahn. Meiji Ceramics: Kunsten å lage japansk eksport porselen og Satsuma-varer, 1868–1912. München: Prestel, 1989.
5. Franks, Sir Augustus W. Japansk keramikk. London: South Kensington Museum, 1880.